Håndverkets fremtid står på spill

Publisert

- Jeg er bekymret for overlevelsen til de små, seriøse håndverksbedriftene i Norge – de som i generasjoner har videreført kunnskap, verdier og stolthet fra bestefar til barnebarn, fra mester til lærling, skriver Marius Johannessen, leder seriøsitet i NHO Byggenæringen og direktør for NHO Byggenæringen Håndverk.

Det følger stolthet med å være håndverker. Jeg kjenner det hver dag, og jeg vet at jeg ikke er alene. Men som stolt tømrer og tidligere daglig leder i en håndverksbedrift, kjenner jeg også på en voksende uro.

Jeg er bekymret for overlevelsen til de små, seriøse håndverksbedriftene i Norge – de som i generasjoner har videreført kunnskap, verdier og stolthet fra bestefar til barnebarn, fra mester til lærling.

Vi snakker om bedrifter som ikke bare bygger hus, skoler og sykehus, men som også bygger fellesskap, lokalsamfunn og historie. Der verdiskapningen er håndfast og ekte, skapt av mennesker som står opp i mørket og kulda for å gjøre jobben skikkelig – uansett vær. Håndverkeren er ikke bare fagarbeider; han eller hun er en del av ryggraden i Norge.

Fra stolthet til kamp for overlevelse

Dessverre står denne arven nå i fare. Små håndverksbedrifter presses ut av et system som i økende grad favoriserer store aktører. Kravene til dokumentasjon, sertifiseringer og rapportering har blitt så omfattende at mange ikke lenger orker å delta i offentlige prosjekter. Jeg vet om mange som har sluttet å levere tilbud. Ikke fordi de mangler kompetanse, men fordi de ikke har tid eller kapasitet til å slåss mot papirmøllen og byråkratiet.

Det er et paradoks: Kravene som skulle sikre kvalitet og seriøsitet, ender med å straffe dem som faktisk leverer nettopp det; godt håndverk, dag etter dag.

En daglig leder med seks ansatte har ikke en anbudsavdeling i ryggen. Han har et par arbeidsnever, et ansvar for folkene sine, og en vilje til å gjøre jobben skikkelig. Men han roper ikke høyest. Det har han aldri gjort. Han bygger.

Når useriøsiteten får fotfeste

Samtidig ser vi hvordan markedet har endret seg dramatisk. EØS-avtalen åpnet for fri flyt av arbeidskraft, og mange ønsket i starten velkommen det som ble sett på som en fleksibel løsning på arbeidskraftmangelen. Og slik fungerte det også for de aller fleste. Men det åpnet også for de useriøse aktørene som driver med sosial dumping, svart arbeid og grove brudd på arbeidsmiljøloven.

Vi har heldigvis fått på plass viktige tiltak: Allmenngjort tariffavtaler, krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, og seriøsitetsbestemmelser. Men likevel; de kriminelle tilpasser seg raskt. De gjemmer seg i skyggene. De stjeler oppdrag fra ærlige bedrifter, undergraver tilliten i bransjen og ødelegger stoltheten som er bygd opp gjennom generasjoner.

Men nå må vi sikre at tiltakene faktisk treffer de useriøse og ikke rammer de seriøse. Det skjer dessverre altfor ofte. Nye gebyrer og sanksjoner treffer bedrifter som prøver å gjøre alt riktig, men kanskje snubler i papirarbeidet. De som prøver å levere godt håndverk, trenger veiledning, ikke straff. Samtidig glir mange av de useriøse unna, i mørke kroker der kontrollørene sjelden finner eller oppsøker dem.

Digitalisering må brukes riktig

Vi trenger ikke flere rigide krav som rammer de seriøse som prøver. Vi trenger smartere løsninger. Informasjon om kvalitet, skatt, lønnsforhold og referanser finnes allerede, men den er spredt. Ved å samordne og digitalisere denne informasjonen, kan vi gjøre det enklere å skille de seriøse fra de useriøse.

Er du redelig, har du ingenting å frykte. Men driver du useriøst, må du forstå at livsgrunnlaget ditt forsvinner når lyset skrus på.

Et samfunn uten håndverk?

Håndverksfagene er mer enn bare en jobb. De gir ungdom med praktisk sans en fremtid. De bidrar til å opprettholde liv i hele landet. De skaper trygghet, kvalitet og fellesskap. Hvis vi mister dem, mister vi noe grunnleggende norsk.

Vi må spørre oss selv: Hvem skal bygge husene våre? Reparere skolen? Restaurere kirken? Hvem skal lære opp den neste generasjonen i godt håndverk; ikke bare med hodet, men med hender og hjertet?

Nå må samfunnet stille opp

Hvis vi vil at barn og unge fortsatt skal velge praktiske fag med stolthet, må vi sørge for at det finnes trygge, gode håndverksbedrifter å komme til. Vi må:

  • gjøre offentlige prosjekter mer tilgjengelige for små bedrifter
  • forenkle dokumentasjonskrav og kutte unødvendig byråkrati
  • samordne og dele informasjon digitalt – åpent og rettferdig
  • slå hardere ned på useriøse aktører, og veilede de som prøver

I NHO Byggenæringen Håndverk er vi 230 bedrifter som står sammen for å løfte håndverksfagene. Vi jobber for løsninger – ikke klager. Vi vil bidra, vi vil levere, men vi må bli lyttet til.

Neste generasjon håndverkere fortjener å kjenne den samme stoltheten vi har følt. Det forplikter oss. Og det forplikter også deg som politiker, byggherre og forbruker. Fremtiden til håndverksfagene avgjøres nå; og valget er vårt.

AV: Marius Johannessen, leder seriøsitet i NHO Byggenæringen og direktør for NHO Byggenæringen Håndverk