Hovedregelen er at arbeidstaker skal ansettes i fast stilling.
Midlertidig ansettelse er arbeidsavtaler som gjelder for et bestemt tidsrom eller for et bestemt arbeid som er av forbigående art. Lovgiver har tatt hensyn til at det er behov for fleksibilitet, og derfor åpnet for midlertidig tilsetting i enkelte situasjoner.
Adgangen til å inngå en midlertidig arbeidsavtale er regulert i arbeidsmiljøloven § 14-9.
Eksempel på stillinger hvor arbeidets karakter tilsier midlertidighet, og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, er sesongmessige svingninger.
Både forskjeller i arbeidets art som skiller seg fra det ordinære og markerte forskjeller i arbeidsmengde, samt eventuelle ytre omstendigheter, ligger innenfor ordlyden. Det er adgang til å ansette midlertidig for å dekke arbeidskraftbehov som knytter seg til sesongmessige svingninger.
Arbeidsgiver kan for eksempel ansette midlertidig for topper som ikke er sesongavhengige, dersom det dreier seg om kortvarige og uforutsigbare situasjoner. Det er imidlertid ikke anledning til å ansette midlertidig for å avhjelpe generelle eller jevne variasjoner i ordretilgang eller ved usikkerhet om eventuell fremtidig reduksjon i arbeidsmengde, med sikte på omorganisering eller lignende. Grensen mellom sesongvariasjoner og generelle variasjoner i arbeidsmengde kan være vanskelig å trekke. Grensen må vurderes og fastsettes i det enkelte tilfellet.
Organiseringen av arbeidet i prosjekter eller enkeltstående oppdrag vil ikke i seg selv være nok til å begrunne midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven. Dersom arbeidsoppgavene som utføres er de samme i prosjekt etter prosjekt, tilsier ikke selve organiseringen midlertidig ansettelse.
Vikariater
Det må vikarieres for bestemte personer, f.eks. ved sykdom, ferie eller permisjoner.
Det må ved tiltredelsen være mulig å tidfeste eller konkretisere det tidspunkt eller den omstendighet som avslutter arbeidsforholdet. En slik omstendighet kan være ferdigstillelse av det prosjektet den midlertidige er tilknyttet.
En ansettelse skal betraktes som fast hvis ikke annet er uttrykkelig avtalt eller klart fremgår av forholdene ved ansettelsen. Det er derfor viktig å innta i arbeidsavtalen tidspunktet for opphør av arbeidsforholdet, eller den begivenhet som medfører opphør av arbeidsforholdet. Det kan for eksempel gjøres på følgende måte:
"arbeidsforholdet avsluttes når NN friskmeldes og kommer tilbake på jobb...".
Arbeidsforholdet opphører automatisk når det avtalte tidsrommet er over, eller arbeidet er utført, med mindre det er avtalt noe annet.
Hvis ansettelsesforholdet ikke oppfyller et av de vilkårene som er angitt ovenfor, kan arbeidstakeren kreve fast ansettelse. (Se arbeidsmiljøloven § 14-11). En arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i medhold av punkt a) eller b) i mer enn fire år har samme stillingsvern som fast ansatte.