Allmenngjøring og påseplikt

Hva betyr allmenngjøring?

Allmenngjøring er vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for uorganiserte og utenlandske arbeidstakere.

Allmenngjøring er hjemlet i lov av 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. og vedtas av Tariffnemnda etter krav fra en fagforening eller arbeidsgiverforening.

Hvilke yrkesgrupper omfattes av byggforskriften?

Forskriften gjelder for faglærte og ufaglærte arbeidstakere som utfører ”bygningsarbeid på byggeplasser.” Hva som regnes som bygningsarbeid fremgår av Fellesoverenskomsten for byggfag, § 1-1.

Bestemmelsen lyder:

1. Denne tariffavtale omfatter alt bygningsarbeid som tariffbundne medlemmer av NHO har eller får til utførelse i hele landet, også offshorearbeid i henhold til offshoreavtalen, bilag 16. Hvor denne tariffavtalenmellom NHO og LO gjelder eller blir gjort gjeldende etterførste ledd, kan ikke noen av partene fra dette tidspunktetslutte nye overenskomster med andre om avvikendebestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår. Med bygningsarbeid menes bygge- og byggetekniskvirksomhet med tilliggende arbeider, herunder riving ogkildesortering på byggeplass.

Disse fag omfattes av overenskomsten:

Anleggsgartnerfaget, betongfagene, tømrere oginnredningssnekkere, murere og murarbeidere, rørleggere ,kobber- og blikkenslagere, malere og byggtapetserere,isolatører, taktekkere, stillasbyggerfaget, ogindustrimalerfaget. I tillegg omfattes tømrer- ogmontasjearbeid i trehusindustrien.

Det som ovenfor er sagt om overenskomster gjelder ogsåde mellom organisasjonene opprettede akkordtariffer, eventuelt med de stedlige tilpasninger som er stadfestet av hovedorganisasjonene eller godkjent av Riksmeklingsmannen eller en av ham bemyndiget. De arbeidsgivere som omfattes av denne tariffavtalen må ikke beskjeftige noen arbeidstakere på de steder tariffavtalen gjelder på vilkår som avviker fratariffavtalen.

Heller ikke må noen arbeidstakere påta seg arbeid på vilkår som avviker fra tariffavtalen. Partene er enige om at det er av den største betydning at det skapes et gjensidig positivt miljø i bedriften. Det er enighet mellom partene om å arbeide aktivt for at både bedrift og arbeidstaker skal etterleve bestemmelsene i overenskomsten i samsvar med intensjonene.

2. Merknad for: malere og byggtapetserere

Overenskomsten omfatter også arbeid på skip, broer o.l.

3. Merknad for: Industrimalerfaget, stillasbyggerfaget ogisolatørfaget

Overenskomsten omfatter også arbeid på skip, moduler,prosessutstyr, broer, o.l.

4. Merknad for: rørleggere

Overenskomsten omfatter også arbeid på skip, moduler,prosessutstyr, broer, drivstoffanlegg med rørføringer samt fjernkjølinganlegg og lignende.

5. Definisjon

I de bestemmelser der det er henvist til bedriften menes enselvstendig og geografisk adskilt avdeling.

Bedriftstillitsvalgt / tillitsvalgt er definert i Hovedavtalen§ 5-1. Det vises i den forbindelse til Hovedavtalen § 5-11.

Hvem har krav på fagarbeiderlønn – utenlandsk fagbrev?

Allmenngjøringsforskriftens fagarbeidersats kan bare kreves av ansatte som har offentlig godkjent fagbrev i det aktuelle faget i Norge.

Dette innebærer at vedkommende må ha gjennomført og bestått fagopplæringen på vanlig måte. Bedriftsinterne fagbrev teller ikke i denne sammenheng.

Godkjenningsmyndighet for utenlandsk utdanning og praksis er tillagt NOKUT ( nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga ) www.nokut.no som behandler søknader fra utenlandske arbeidstakere om å bli anerkjent som norske fagarbeidere.

NOKUT behandler og avgjør hver enkelt søknad opp mot kravene i det norske fagopplæringssystemet slik at det skal være like vilkår.

Hvilke lønnssatser gjelder?

Forskriftens lønnssatser reguleres i takt med endringene i overenskomstens tilsvarende satser hvert år. Det er Tariffnemnda som i eget vedtak endrer satsene.

Her er de nye satsene gjeldende fra tariffnemdas vedtak i 2023

Fagarbeider 238,30
For ufaglærte uten bransjeerfaring: 214,90
For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring 223,80
For arbeidstakere under 18 år: 146,50

Kontraktsklausul

Som et eksempel på en mulig modell for å gjennomføre påseplikten, kan det vises til den angitte kontraktsklausulen i rundskriv Nr. 2/2005.

Departementet har i veiledningen til forskriften til informasjon og påseplikt uttalt følgende:

”Som et eksempel på en mulig modell for å gjennomføre påseplikten, kan det vises til den angitte kontraktsklausulen i rundskriv Nr. 2/2005 Løns- og arbeidsvilkår for arbeidarar som utførar tenestekontraktar og byggje- og anleggskontraktar for staten, se nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at rundskrivet som implementerte ILO-konvensjon nr. 94 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter for staten, nylig er erstattet av forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Klausulen går noe lenger enn det som kreves i henhold til påseplikten idet den også regulerer sanksjonsspørsmålet. Klausulen har følgende utforming:

« Leverandøren skal syte for at tilsette i eigen organisasjon og tilsette hos eventuelle underleverandørar ikkje har dårlegare løns- og arbeidsforhold enn det som følgjer av [ ... ]. Dette gjeld berre for tilsette som direkte medverkar til å oppfylle kontrakten. Leiaren av verksemda er ansvarleg for at denne regelen vert etterlevd.

Alle avtaler leverandøren inngår som inneber utføring av arbeid under denne kontrakten skal innehalde tilsvarande føresegner.

Dersom leverandøren ikkje etterlever klausulen, har oppdragsgjevaren rett til å halde tilbake delar av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Summen som blir tilbakehalden skal svare til ca. 2 gonger innsparinga for arbeidsgjevaren.

Leverandøren skal på oppmoding leggje fram dokumentasjon om dei løns- og arbeidsvilkåra som vert nytta. Dokumentasjonsplikta omfattar også underentreprenørar (underleverandørar). »