God tilgang på kompetanse
Styrket fag- og yrkesopplæring, med mer vekt på praktiske fag for å sikre rekruttering.
Styrket fag- og yrkesopplæring, med mer vekt på praktiske fag for å sikre rekruttering.
Både offentlig sektor og privat næringsliv er tydelig på at det er behov for en fortsatt satsing på fag- og yrkesopplæring og høyere yrkesfaglig utdanning frem mot 2030. For å sikre god rekruttering er det nødvendig å styrke de praktiske fagene i barne- og ungdomsskolen.
Øke innslag av yrkesrettet undervisning i barneskolen.
Styrke de praktiske fagene, som sløyd, i grunnskolen.
Øke antall studieplasser i fagskolen i tråd med næringslivets behov for kompetanse, i alle regioner.
Sikre mulighet for at fagskolene kan tilby utdanning gjennom moduler for å gjøre det lettere for ansatte i mindre bedrifter å kombinere jobb og skole.
Sikre desentralisert yrkesfaglig studietilbud med høy faglig kvalitet, gode fasiliteter og oppdatert utstyr som imøtekommer næringslivets behov.
Ekstra øremerkede midler til fylkene for å opprette klasser i små håndverksfag, slik at fagene blir søkbare og kan realiseres i de fylker der det er behov.
Øke lærlingetilskuddet i tråd med konsumprisindeksen.
Realisering av ny modell for utstyrsdeling mellom videregående skoler.
Etablere et nasjonalt dimensjoneringsverktøy for kartlegging av behovet for lærlinger.
Legge til rette for at det yrkesfaglige utdanningstilbudet dimensjoneres etter tilgjengelig antall læreplasser og samfunnets behov for kompetanse.
Universitets- og høyskolesektoren må sikre tilgang på rett kompetanse i næringslivet. Det er viktig at samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og bedriftene våre styrkes og systematiseres. Utdanningene må bli mer praksisnære og arbeidslivsrelevante. Det er viktig å få på plass den yrkesfaglige utdanningssøylen, både for å anerkjenne yrkesfagene og etablere en sterkere kobling mellom utdanning og arbeidsliv.
Incentivbaserte ordninger som stimulerer til kortere og moduliserte utdanningsløp.
Økt samarbeid mellom fagskole og universitet/høyskole.
Fagskolene må sikres mer robuste fagmiljø som er akkrediterte innen sine fagområder til å effektivt kunne opprette utdanningsløp som næringslivet
etterspør.
Bygge den yrkesfaglige utdanningssøylen til å tilsvare samme nivå som den akademiske.
Tilrettelegge for smidig overgang for videreutdanning fra yrkesfaglig høyskoleutdanning til universitetsutdanning.
Etablere et nasjonalt senter for yrkesfaglig utdanning.
SSB anslår at Norge kan mangle 90 000 fagarbeidere i 2035, og at morgendagens utfordringer i stor grad vil møtes med dagens arbeidsstyrke. Kapasiteten og kvaliteten på alle nivåer i utdanningstilbudet må utvikles for å møte samfunnets behov for kompetent arbeidskraft.
Gode rammebetingelser for inkludering og livslang læring er viktig i møte med fremtidens omstillings- og kompetansekrav. Regjeringen etablerte i 2019 et treparts-bransjeprogram for kompetanseutvikling der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor industri- og byggenæring. Målet med bransjeprogrammene er å utløse kompetanseutvikling som gi økt produktivitet og omstillingsevne, både for bedrift og ansatt.
Alle fylker skal tilby ordningen Fagbrev på jobb, for å øke antallet fagarbeidere og redusere andelen ufaglærte i norsk arbeidsliv. Ordningen må finansieres som lærlingeordningen med tilskudd fra staten.
Videreutvikle modeller for realkompetansevurdering og verdsetting av kompetanse utviklet i arbeidslivet.
Styrke og utvide yrkesrettet språkopplæring for innvandrere og flyktninger som bosettes i kommunene.
Jobbe for å øke andelen kvinner som søker seg til utførende del av næringen.
At det gjennomføres en kompetansereform for arbeidslivet som tar utgangspunkt i prinsippene for, og erfaringene fra, bransjeprogrammene.
Sikre at permitterte kan starte med kompetanseheving umiddelbart permitteringen inntrer.