Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 peker i to retninger for anleggsgartnerbransjen. På den ene siden øker kravene til utslippskutt, klimatilpasning og naturhensyn. På den andre siden reduseres flere av støtteordningene som skal hjelpe bedrifter og kommuner med omstillingen. For mange bedrifter betyr dette høyere kostnader, strengere krav og et behov for å planlegge investeringer enda mer strategisk.
Høyere kostnader på anleggsplassen
Den viktigste endringen for mange bedrifter er økningen i CO₂-avgiften på anleggsdiesel. Avgiften øker fra 4,42 til 5,13 kroner per liter fra 1. januar 2027. Samtidig økes innblandingskravet for biodrivstoff i anleggsdiesel fra 11 til 12 prosent. Begge tiltakene vil bidra til høyere drivstoffkostnader.
Regjeringen holder også fast ved arbeidet med utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Det vurderes minimumskrav om bruk av utslippsfri energi eller biogass i offentlige bygge- og anleggsprosjekter fra 2027, med gradvis innstramming mot 2030. Kommunene har dessuten fått mulighet til å innføre egne krav til nullutslipp på byggeplasser, og Oslo er først ute med forslag.
For anleggsgartnerbedrifter betyr dette at valg av maskiner, energiforsyning og dokumentasjon av miljøprestasjoner blir stadig viktigere konkurransefaktorer.
Mindre støtte til klima- og naturprosjekter
Samtidig som kravene øker, foreslår regjeringen betydelige kutt i flere ordninger som har bidratt til det grønne skiftet.
Den statlige satsingen på naturrestaurering foreslås mer enn halvert. Enova får redusert overføringen fra 6,6 til 3 milliarder kroner. Klimasats, Natursats og tilskudd til klimatilpasning samles i én ny og mindre ordning. Dette kan føre til færre kommunale klima-, natur- og overvannsprosjekter, som ofte gir oppdrag til anleggsgartnerbedrifter.
For bransjen er dette et paradoks: Ambisjonene øker, mens virkemidlene og støtteordningene blir svakere.
Fortsatt behov for overvannsløsninger og klimatilpasning
Et område som peker seg positivt ut, er klimatilpasning. Regjeringen arbeider videre med et lovforslag som gir kommunene mulighet til å innføre egne overvannsgebyrer. Midlene skal kunne brukes til åpne vannveier, dammer, regnbed og andre blågrønne løsninger.
Dette kan bli viktig for anleggsgartnerbransjen. Overvannshåndtering, naturbaserte løsninger og klimatilpasning trekkes frem som sentrale virkemidler for å møte mer ekstremvær og økende nedbør. Samtidig fremheves restaurering av vassdrag, kantsoner og naturarealer som områder med økende betydning.
Nye muligheter innen naturrestaurering og naturregnskap
Selv om budsjettet kutter i enkelte naturtiltak, peker den langsiktige politikken mot mer fokus på natur.
Regjeringen arbeider videre med nasjonalt naturregnskap, naturrestaurering og arealnøytralitet. Det ventes også flere krav om å unngå, begrense og kompensere for naturtap i bygge- og anleggsprosjekter. Dette kan skape nye markedsmuligheter for bedrifter med kompetanse innen revegetering, skjøtsel, restaurering og naturbaserte løsninger.
For anleggsgartnerfaget kan dette bli et vekstområde de kommende årene.
Stram kommuneøkonomi påvirker markedet
Mange anleggsgartnerbedrifter er avhengige av kommunale oppdrag. Statsbudsjettet gir kommunene begrenset nytt handlingsrom, og den ekstra satsingen på fylkesveier fra 2026 videreføres ikke. Dette kan påvirke investeringer i parker, skolegårder, nærmiljøanlegg og fylkesveier.
Samtidig videreføres satsingene på byvekstavtaler, gange, sykkel og byrom i de største byene, noe som fortsatt kan gi oppdrag innen grønn byutvikling og uteanlegg.
Kompetanse blir enda viktigere
På kompetansesiden er det flere positive signaler. Fagskolene styrkes, og Vea – Norges grønne fagskole får økte bevilgninger. Ordninger som Fagbrev på jobb videreføres, og det etableres et prøveprosjekt for støtte til førerkort for lærlinger.
Samtidig peker regjeringen på at ungdomskullene blir mindre fra 2027, og at kampen om arbeidskraften vil bli hardere. For bedriftene blir det derfor viktig å satse på lærlinger, kompetanseutvikling og videreutdanning.
Hva bør bedriftene gjøre nå?
Statsbudsjettet er foreløpig bare et forslag, og Stortinget skal behandle det i løpet av høsten. Likevel er retningen tydelig:
For anleggsgartnerbransjen betyr dette at lønnsomheten i økende grad vil avhenge av evnen til å kombinere grønn kompetanse, riktig prising, god dokumentasjon og langsiktige investeringer i mennesker og maskiner. Samtidig åpner utviklingen nye muligheter for bedrifter som leverer løsninger innen overvannshåndtering, naturrestaurering og klimatilpasning.
