Foto: Marlen Langeland Hagen
Etter flere år uten prisjustering foreslår regjeringen nå å prisjustere lærlingtilskuddet. Samtidig kommer en ny førerkortpilot for lærlinger og opptrappingen av fagskoleplasser fortsetter. NHO Byggenæringen mener likevel det er behov for å satse mer på flere av tiltakene som skal bidra til flere fagarbeidere.
– Byggenæringen trenger flere fagarbeidere. Da må det lønne seg for bedriftene å ta inn lærlinger, og vi må gjøre det mulig for flere å fullføre med fagbrev. At lærlingtilskuddet endelig prisjusteres er derfor viktig og noe vi har jobbet for, sier Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen.
Ny førerkortpilot for lærlinger
Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til en ny pilot der lærlinger kan få dekket inntil halvparten av kostnadene til obligatorisk kjøreopplæring for førerkort klasse B. Piloten skal etter planen vare til og med 2029 og skal undersøke om støtte til førerkort kan bidra til at flere lærlinger fullfører opplæringen.
– For mange lærlinger er førerkort viktig for å kunne fungere i jobben. Det gjelder ikke minst i bygg- og anleggsnæringen, der arbeidsplassen stadig skifter. Dette er et interessant tiltak som vi håper kan gjøre det lettere for flere å gjennomføre læretiden, sier Solli.
Vil ha større satsing på Fagbrev på jobb
Regjeringen viderefører 83,2 millioner kroner til Fagbrev på jobb, på samme nivå som i 2026. Ordningen gir voksne som allerede er i arbeid mulighet til å ta fagbrev på grunnlag av praksis og opplæring i arbeidslivet.
NHO Byggenæringen mener ordningen bør styrkes.
– Fagbrev på jobb er en viktig vei til fagbrev for voksne som allerede er i arbeidslivet. Byggenæringen har mange voksenlærlinger. Når vi vet at Norge trenger flere fagarbeidere, mener vi det er behov for å skalere opp ordningen slik at flere får denne mulighet, sier Solli.
Regjeringen viderefører også 14,4 millioner kroner til Læreplass-sjansen. Ordningen skal hjelpe flere som har utfordringer med å få læreplass, med å kvalifisere seg for opplæring i bedrift.
Vil utvide satsingen på desentraliserte yrkesfagtilbud
Det settes også av 15 millioner kroner til fleksible og desentraliserte yrkesfagtilbud, samme nivå som i 2026. Tiltaket skal gjøre det mulig å tilby yrkesfaglig opplæring også der elevgrunnlaget er lite og avstandene store.
– Vi skulle gjerne sett at midlene til desentraliserte yrkesfaglige tilbud ble oppskalert og målområdet utvidet til også å omfatte mindre fag som er kostnadskrevende for fylkeskommunene å etablere. Regjeringen sier selv at det i framtiden må utdannes fagarbeidere også i de mindre fagene. Da bør dette også følges opp med midler, sier Solli.
Fortsatt opptrapping av fagskolene
Regjeringen fortsetter satsingen på høyere yrkesfaglig utdanning. Det settes av 128,9 millioner kroner til å videreføre og trappe opp opptaket knyttet til 1 000 nye studieplasser fra 2025 og 900 nye studieplasser fra 2026. Industrifagskolen videreføres med 56,9 millioner kroner. Regjeringen øker også satsen for resultatbasert uttelling med 18,6 millioner kroner.
– Fagskolene er avgjørende for at fagarbeidere skal kunne bygge videre på kompetansen sin gjennom hele arbeidslivet. Det er bra at opptrappingen fortsetter, og særlig viktig for oss at det fortsatt satses på fleksible tilbud som kan kombineres med jobb, sier Solli.
Nytt kompetansebudsjett for høyere utdanning og fagskolene
Regjeringen legger for første gang fram et eget kompetansebudsjett for høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Det skal utvikles videre de neste fire årene og brukes som et verktøy for å prioritere og dimensjonere utdanningstilbudene etter samfunnets og arbeidslivets behov.
– Det er positivt at arbeidslivets kompetansebehov skal få større betydning for hvordan høyere utdanning dimensjoneres. For byggenæringen er det viktig at dette gir flere relevante og fleksible tilbud som svarer på den kompetansen bedriftene faktisk trenger, sier Solli.
120 millioner til ingeniørutdanningene
Regjeringen foreslår 120 millioner kroner til universiteter og høyskoler som tilbyr treårige ingeniørutdanninger. Midlene skal styrke rekrutteringen til og kvaliteten og relevansen i utdanningene, og kan blant annet brukes til alternative opptaksveier som forkurs og Y-veien. Målet er at flere ingeniørkandidater og at de skal fullføre raskere.
- For byggenæringen er dette positivt. God tilgang på ingeniørkompetanse er viktig for næringen, samtidig som alternative opptaksveier kan gi flere med yrkesfaglig bakgrunn mulighet til å bygge videre på kompetansen sin, avslutter Solli.
Blant andre tiltak som er relevante for byggenæringen er:
